Alt håp er ute!

Jeg har hatt en utrolig fin tur over Magerøya, hvor halve øya ble gjort unna på ski. 

Nå er jeg kommet meg over på fastlandet, gjennom den lange, dype Nordkapptunnelen. Turens desidert laveste punkt!

 
 

Jeg har startet på Knivskjelodden og er på vei sørover mot Lindesnes! Været er strålende, og det er første døgn med midnattssol her ved Nordkapp.

Knivskjelodden er Norges (og Europas) nordligste ytterspiss. Men nesten ingen har hørt om denne lille odden som stikker ut i Barentshavet, og enda færre tar turen ut hit. Hit går ingen vei med turistbusser, men en DNT-merket sti på 8 kilometer fra parkeringsplass. De få som følger stien ut hit, får en vakker og uforglemmelig tur. Fjell og fjære, og en fantastisk utsikt bort på det mektige Nordkapp-platået.

Stor takk til støtteapparatet (mine gode foreldre) som ble med ut på Knivskjelodden. Utrolig hyggelig start på turen!

Jeg må også takke for overraskelsen fra Nordkapp-kunstneren Eva Schnutterer! Via støtteapparatet som har vært innom galleriet i Kamøyvær har hun sendt meg dette bildet av Nordkapp sett fra Knivskjelodden – med personlig hilsen! Tusen takk Eva, jeg ble veldig glad!

Endelig i gang – leve eventyret!

 

Det trengs veldig mye mat når det skal svis av tusenvis av kalorier hver dag i fire måneder. Nå pakkes matforsyninger som skal sendes hit og plukkes opp underveis. For at jeg skal klare å bære med meg mat for opptil to uker av gangen, må maten ha lav vekt og masse næring og kalorier, og da er Real turmat genialt! Og siden jeg vil ha kortreist mat og heier på bønder, er det supert at Real turmat lages av norske råvarer og produseres her i byen av en Tromsøbedrift.

God tur-appetitt!

Da er det en uke igjen til start på Nordkapp, og jeg er langt over gjennomsnittet interessert i snødybder og snøutviklingen på NVEs snøkart. Vårløsningen er allerede i gang i store deler av fjellet her i nord. Den kommer tidligere enn normalt i år, da det har vært en usedvanlig varm og deilig vår til her nordpå å være.

Så det jeg lurer på for tiden er: Hvor, og hvor langt, kan jeg gå på ski? Blir det truger? Er snøen råtten, og hvor vått blir det?

Mye kan endre seg nærmeste uka frem til jeg starter, og i de påfølgende ukene når jeg går her i nord. Det kan til og med komme ny snø. Hvis noen er i fjellområdene i Finnmark og Indre Troms og tar snøforholdene i nærmere ettersyn i nærmeste fremtid, er jeg takknemlig for snørapport!

Det våres, det pakkes og det gledes til langtur!
 

5 om dagen på tur? Ikke så lett å bære med seg frisk frukt og grønnsaker på langtur, det veier for mye. Selv om det finnes masse god turmat, og sjokolade er veldig sunt på tur (ikke glem at sjokoladebønnene er en grønnsak), savner jeg å sette tennene i en saftig appelsin etter 3-4 dager i villmarka. Tørka frukt blir ikke helt det samme, men et godt substitutt er det.

Du får kjøpt tørka frukt på butikken, men det er begrenset utvalg, det er dyrt og en del er tilsatt sukker. Det er lett og billig å tørke frukten selv, det smaker minst like godt som den ferdigtørka frukten man får kjøpt og du kan tørke akkurat det du helst vil ha! Mine tørkafruktfavoritter er epler og kiwi. Alt kan tørkes i en vanlig steikeovn med varmluftsfunksjon.

1. Skjær opp frukt i tynne skiver og legg det utover på stekeplater eller rist, gjerne på bakepapir. Du kan sette inn flere plater samtidig og tørke i flere etasjer.
2. Skru på varmluften på 70-80 grader. Sett ovnsdøra på gløtt (med en sleiv eller liknende) slik at fuktigheten slipper ut av ovnen.
3. Det tar noen timer, følg med og snu fruktbitene underveis. Hvor lang tid det tar varierer med hva du tørker og hvor tynne skiver/biter du har skåret.

Tørka frukt holder seg i evigheter, siden det tar litt tid å lage er det lurt å tørke opp et lager når man først er i gang.

Man kan også tørke annen mat, herunder kjøtt. Men da må du passe godt på at det er tørka helt ut før man pakker det ned i poser, hvis ikke kan kjøttet bli bedervet før du skal spise det. Og det er ikke gøy å bli matforgifta på tur! Hvis all fuktigheten er trukket ut kan også kjøttet lagres veldig lenge, men hvis du ikke skal ha det med på tur med en gang bør det oppbevares kjølig – gjerne i fryseren – for at fettet ikke skal harskne.

God tur! 

Som mange andre turfolk har jeg forbrutt meg mange ganger mot den gamle fjellvettregelen som lød «Gå ikke alene». I de nye fjellvettreglene er denne formaningen heldigvis fjernet. Ny teknologi kan gjøre oss litt mindre sårbare når vi går alene utenfor allfarvei og uhellet er ute.

Et beinbrudd kan raskt bli en farlig situasjon hvis du er alene utenfor mobildekning og ikke får tilkalt hjelp. På fjellet kan du ikke basere deg på mobiltelefonen. Men med en GPS-spot kan man få sendt nødsignal via satellitt til politi og redningstjeneste hvis det står om liv eller helse. Du kan også få tilkalt hjelp fra familie og venner ved mindre alvorlige problemer (brukket ski o.l.), og sende et utvalg av forhåndsprogrammerte SMS-meldinger.

Det er også en trackingfunksjon som sender signaler om din posisjon med jevne mellomrom, slik at de hjemme kan følge deg på turen. Hvor ofte den sender signal kan justeres fra en gang i døgnet og helt ned til annethvert minutt. De du gir tilgang kan logge seg inn på en sporlogg og følge deg på google maps. Hvis du får paranoia av overvåkingssamfunnet (og det er det gode grunner til å få!) kan du la være å sette på trackingfunksjonen.

Ny teknologi gjør oss litt mindre sårbare hvis vi også fortsetter å bruke vettet. For vi er fortsatt like små der ute i den store og sterke naturen. Den viktigste forsikringen er fortsatt å vite hva man gjør, ta forholdsregler for å unngå farlige situasjoner og ha utstyr og kunnskap til å håndtere dem hvis de likevel oppstår. For selv om du får tilkalt hjelp, kan det ta lang tid før hjelpen kommer fram der du er. I dårlig vær, når faren er størst og marginene minst, kan redningsmannskapet ha problemer med å ta seg fram. Men sjansene for at du blir hjulpet i tide øker likevel betydelig hvis noen vet at du trenger hjelp og hvor du er. Og familien din sover bedre om natta når du er ute på tur!

Selve dingsen koster ca 2000 kroner. I tillegg må du tegne et abonnement som koster noen hundrelapper i året, litt avhengig av omfang og lengde på abonnementet. Husk å ta med reservebatterier! En billig forsikring den dagen du virkelig trenger den, enten man går Norge på langs eller kortere turer.

 

Jeg må trene på å bære med meg 20-25 kilo på ryggen når jeg har satt meg som mål å gå Norge på langs. Så i påsken ble det trening med tung sekk og drøye dagsetapper på Hardangervidda. Med sekken fyllt til randen med utstyr, mat og vin var tyngden realistisk på starten av turen, men ble merkbart lettere underveis.

Med Grete og Marit som supert og sprekt turfølge, ble det dagsetapper på tre mil i gjennomsnitt, i nesten all slags vær på den vestlige og nokså kuperte delen av Hardangervidda. Å ja, vi ble slitne! Da var det godt å komme frem til Kjeldebu, Hadlaskard, Stavali og Tyssevassbu. Dette er selvbetjente DNT-hytter, men også her kan man oppleve å få god service fra DNT-apparatet: Vi kommer aldri til å glemme hyttevakta på Hadlaskard, som stod opp klokka fire for å bake ferskt brød til oss til frokost!

Nå som påskeferien er slutt, blir det å fylle opp sekken med tunge ting og bære den til og fra jobb for å få nok tung-sekk-trening fram til turen starter i mai.

Gleder meg til neste gang jeg går over Hardangervidda, etter planen i august en gang…

 

I mai står jeg på Nordkapp og skal gå til Lindesnes!

Nå for tiden leser jeg kart, tørker frukt, fikser utstyr og bærer rundt på en tung sekk som forberedelse til turen på fire måneder og 2500 kilometer. På denne turbloggen legger jeg ut oppdateringer før og underveis.

Hilsen Tine

Leir ved Rovvejavri i Storfjord i Indre Troms sommeren 2015