Jeg må trene på å bære med meg 20-25 kilo på ryggen når jeg har satt meg som mål å gå Norge på langs. Så i påsken ble det trening med tung sekk og drøye dagsetapper på Hardangervidda. Med sekken fyllt til randen med utstyr, mat og vin var tyngden realistisk på starten av turen, men ble merkbart lettere underveis.
Med Grete og Marit som supert og sprekt turfølge, ble det dagsetapper på tre mil i gjennomsnitt, i nesten all slags vær på den vestlige og nokså kuperte delen av Hardangervidda. Å ja, vi ble slitne! Da var det godt å komme frem til Kjeldebu, Hadlaskard, Stavali og Tyssevassbu. Dette er selvbetjente DNT-hytter, men også her kan man oppleve å få god service fra DNT-apparatet: Vi kommer aldri til å glemme hyttevakta på Hadlaskard, som stod opp klokka fire for å bake ferskt brød til oss til frokost!
Nå som påskeferien er slutt, blir det å fylle opp sekken med tunge ting og bære den til og fra jobb for å få nok tung-sekk-trening fram til turen starter i mai.
Gleder meg til neste gang jeg går over Hardangervidda, etter planen i august en gang…
Alt håp er ute! 