Fremme på Norges sydspiss!

13. september var jeg fremme på Lindesnes fyr. Turen helt fra Knivskjelodden ved Nordkapp er tilbakelagt til fots på en-to-tre: 123 dager på 2700 kilometer, det meste i fantastisk fjellterreng!

De siste dagene fra Åseral har jeg trasket smale skogsveier. Blant de få bilene jeg møtte langs veiene her, var støtteapparatets mobile kafé. Den dukket opp på de mest avsidesliggende veiene du kan tenke deg, slo opp bord og campingstoler for lunsjservering og heiet meg i mål. Tusen takk til mine foreldre for fantastisk service!

På turens siste dag kom jeg ned til havet, og sjølufta slo imot meg. Lukten av sjø hadde jeg ikke kjent siden jeg startet i Finnmark for snart fire måneder siden! Jeg nærmet meg fyret ytterst på Norges sørligste nes. Men det var en kokende varm sommerdag med strålende sol (i september!), og jeg som er tilpasset et kjøligere fjellklima holdt på å få heteslag. Før de siste 11 kilometerne kunne tilbakelegges, måtte jeg ta en time-out i horisontal stilling i skyggen av et tre i en park i Spangereid sentrum. Utpå ettermiddagen svalnet det, og jeg fikk en flott sisteetappe gjennom sørlandsidyllen og frem til målet.

På Lindesnes fyr ble jeg tatt i mot av støtteapparatet med sjampis og middag, og fyrets flotte vokterbolig var leid for et par netter. Nå nyter vi sjøen og den sene sørlandssommeren her ute i havgapet på Norges eldste fyr, hvor lyset ble tent for første gang i 1656.

Turen har vært en gammel drøm som har blitt virkelighet, og turen var enda finere i virkeligheten enn jeg hadde drømt om på forhånd. Livets beste øyeblikk leves ikke inne blant alle tingene vi ikke trenger. Jeg har funnet ut at man klarer seg utrolig lenge på de få tingene som får plass i sekken, og man kan komme seg veldig langt uten en forurensende motor. Man ser og opplever mye mer når man tar seg tid til å oppleve i stedet for å suse forbi, og når ikke alle de unødvendige tingene våre står i veien for opplevelsen! Og nettopp derfor er jeg ikke ferdig med å dra på eventyr i naturen, men nye turdrømmer blir født. Vi er så utrolig heldige som bor i dette vakre landet, og jeg har en drøm om å dra tilbake hit til Lindesnes, legge skituppene mot nord og gå hele veien tilbake om vinteren.

For de som er interessert legger jeg etterhvert ut mer informasjon på bloggen om nøyaktig rute, utstyrsevaluering og noen turtips om turens høydepunkter. Jeg kommer også til å videreføre bloggen som en friluftsblogg.

Og til slutt: Tusen hjertelig takk til alle som har hjulpet meg på veien, dere som har tatt turen for å møte meg underveis, dere som har invitert meg hjem når jeg har kommet forbi og alle de som har heiet og gitt meg oppmuntrende meldinger! Jeg er evig takknemlig!