Lysegrønne fjell, bondeliv og Norges eldste nasjonalpark

Jeg har nå vært på tur i tre måneder, og tiden flyr i mitt møte med nye fantastiske områder, trivelige folk og fine opplevelser hver dag.

Fra Røros bar det over fjell og ned i daler nord i Hedmark. Fjellene i dette området er karakteristiske med reinlav som vokser tjukk og tett på bakken. Den ligger som et mykt og lysegrønt teppe over fjellene her. Første stopp etter Røros var på den koselige DNT-hytta Narjordet, som er en restaurert tømmerbygning inne på et idyllisk gårdstun.

I Norge går natur og kulturlandskap hånd i hånd, og det er mye vi som nyter dette landskapet kan takke beitedyr og bønder for. Og derfor bør man også legge inn noen gårdsbesøk når man går Norge på langs! I Hodalen i Tolga passerte jeg Ryalen gård, hvor Helge, Bjørg Inger, Amund og Andreas holder til. På gården produseres det økologisk melk for Rørosmeieriet. Helge har vært en av drivkreftene for å få frem lokal og miljøvennlig matproduksjon her i fjellregionen i Sør-Trøndelag og Hedmark, og lokalmat herfra har blitt en stor suksess! På Ryalen gård fikk jeg overnatting, god mat og hyggelig selskap, samt en lærerik introduksjon til fjellandbruket nord i Hedmark. Jeg fikk være med å melke kyr, og beundre den utrolige svedjerugen som strekker seg hele 2 meter og 30 cm mot himmelen her i fjellområdene 800 meter over havet!

Turen gikk så videre til den idylliske DNT-hytta i Rausjødalen, og så videre til Tylldalen i Tynset hvor onkel Runo møtte meg. Han har fritidshus i Rendalen, så da ble det en kjøretur ned hit for overnatting, god middag og hyggelig selskap før jeg ble kjørt tilbake til Tylldalen. Slikt er luksus på langtur!

Etter trivelige DNT-hytter, gårdsbesøk og familiebesøk bar det over til Alvdal langs Tronfjellet. Her krysset jeg Østerdalen og gikk inn i Alvdal-Vestfjell, hvor den majestetiske Sølnkletten med sine 1827 meter møtte meg. Ved foten av denne toppen ligger Breisjøseter fjellstue. Her var det så koselig og så trivelige folk at jeg raskt fant ut at en hviledag måtte tilbringes her. I tillegg var det meldt atskillig bedre vær på veien videre mot Rondane dersom jeg ventet en dag.

Fra Breisjøseter gikk turen videre med uthvilte bein og nydelig vær mot Rondane, Norges eldste nasjonalpark opprettet i 1962. Det var et spektakulært syn å gå mot Rondanes mektige 2000-metere, som lå foran meg på rekke og rad i klarværet: Storronden, Vinjeronden, Rondeslottet og Digerronden. Herfra så jeg Rondane-motivet fra samme side som da Harald Sohlberg malte det berømte bildet «Vinternatt i Rondane» i 1914, kåret til Norges nasjonalmaleri. Jeg fikk det samme, ikoniske motivet på det motsatte av en kald vinternatt: En varm sommerdag!

På koselige Bjørnhollia i Rondane ble det påfyll av energi i form av tre retters middag og lokalprodusert øl fra mikrobryggeriet på Atna, før veien gikk videre gjennom nasjonalparken og over til Gudbrandsdalen. Jeg er nå i ferd med å passere Gudbrandsdalen ved Otta, og har den neste nasjonalhelligdommen i sikte: Jotunheimen!

Bildet øverst: Utsikten til Rondane. Bildet nedenfor: Breisjøseter fjellstue ved Sølnkletten.