Skogens historier

Flyvrak, gruver, dyregraver, demninger, ruiner og ferdselsårer. Oslomarka er full av historier fra gamle dager, og tusenvis av folk tråler skogen med et fillete papirhefte i hendene. Kjentmannsposter er Oslomarkas trauste versjon av Pokemon Go, og folk er hekta.

I skogene rundt Oslo har folk bodd, gjemt seg for purken, flyktet fra tyskerne, ført krig, bygd ferdselsveier, drevet landbruk og gruvevirksomhet. Det ligger igjen et flyvrak fra krigen i Maridalsalpene. I Bærumsmarka er det en gjengrodd kolerakirkegård. Ved Spålen ligger hula til Fleske-Lars, som stjal kjøtt og flesk fra gårdene på 1800-tallet. Her har krigshelter, kjeltringer, jegere, bønder og særinger satt sine spor, og slikt blir det kjentmannsposter av. I dag går vi i marka for å finne ro og glede i naturen, men omgivelsene har spor etter slit, tragedier og dramatikk.

Det er ikke bare de menneskeskapte historiene kjentmannspostene gir et innblikk i, men også naturens små og store kuriositeter: Steinen formet som en bjørneskalle, et veldig krokete tre, en ekstraordinær utsikt, gjettegryter i Østmarka og Nordmarkas svar på Kjeragbolten (Klemblokka) og Prekestolen.

Kjentmannsposter motarbeider vanedyret i oss, og det har vi godt av: Du må dra på forskjellige turer hele tiden for å rekke over alle postene som ligger strødd over et stort område rundt Oslo: Hurum, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsen, Lilllomarka, Østmarka, Sørmarka og Nesodden. Du kommer til avkrokene i hovedstadens periferi, og oppdager at du skal ikke langt ut av byen før du er helt på jordet – bokstavelig talt. Bygda er ikke mange kilometer fra Karl Johan. Det kan være litt tungvint å komme seg til nye steder fremfor å velge den turen man pleier å ta, men det er verdt det. Du kommer deg på nye turer og steder du aldri hadde oppsøkt hvis det ikke hadde vært for folk som Fleske-Lars.

Kjentmannsmerket organiseres av skiforeningen, som gir ut kjentmannsheftet med poster annethvert år. Det finnes en ganske nerdete fanklubb som legger ut alt som er verdt å vite om kjentmannspostene på en egen nettside.

Bernhard Herre er postjergernes pioner, han var den første bymann som med et visst alvor oppsøkte marka og ble kjent i den. Han levde fra 1812-1849, og brukte store deler av sitt 37 år korte liv på å vandre langt inn i dypet av Oslomarka, og å skrive om Nordmarka og Krokskogen. Hans eneste bok «En jægers erindringer» er en samling av noen av hans skrifter som de berømte diktervennene Welhaven og Asbjørnsen utgav etter hans altfor tidlige død. Boken er gitt ut igjen og igjen – senest i 1997.

Oslomarka er fantastisk – god tur!