Børgefjell!

Jeg har gått gjennom ville og flotte Børgefjell nasjonalpark, som viste seg fra sin beste side i strålende sommervær. Og hvorfor dra til syden når du kan nyte strandlivet på Playa del Børgefjell?

Børgefjell er landets nest eldste nasjonalpark, vernet allerede i 1963. Bare Rondane, som ble nasjonalpark i 1962, er eldre. Børgefjell har variert natur med både høye fjell og skogsområder.

I Børgefjell er det ikke tilrettelagt for fotturister i form av merkede stier eller turistforeningshytter. Du må gjerne komme på besøk, men må ta med teltet og orientere deg frem helt på egenhånd. Selv om jeg er glad i Turistforeningens hytter, er jeg også veldig glad for at det finnes store naturområder som er fri for dem. Her må man ferdes og bo på naturens premisser, og jeg får en sterkere villmarksfølelse av å være her.

Langt oppi fjellet ligger Virmavatnet med fine sandstrender. Vannet er rent og krystallklart, men snøflekkene som ligger igjen i dalsidene bidrar til å holde badetemperaturen noe lav. Men her er det ikke kamp om solsengene, selv om det ikke er sikkert at du får stranda helt for deg selv: Spor i sanden avslører at mange av reinsdyra i Børgefjell også nyter strandlivet på Playa del Børgefjell.

Børgefjell er fjellrevens rike, og det eneste stedet i Norge hvor denne sterkt utrydningstruede arten lever helt uten redningstiltak som foringshjelp og utsetting. Dessverre møtte jeg ikke på den sjeldne hjerteknuseren på denne turen gjennom Børgefjell. Men for andre gang i løpet av turen så jeg elgku med kalv, og i skogen på veg ut av nasjonalparken møtte jeg en mår. Måren er ikke en sjelden art i Norge, men slett ikke så vanlig å møte på.

I Børgefjell gikk jeg inn i Trøndelag, som er kjent for sine store og seige myrer. Allerede da jeg kom ned i skogen på den trønderske siden av fjellet møtte jeg de berykta trøndermyrene. Heldigvis har det vært tørt vær i det siste, så myrene var stort sett fine å gå i. Men noen ganger begynte det å gynge faretruende under føttene, da er det bare å rygge tilbake på trygg grunn. Men et sted sa det plutselig schwooop! – og myra sugde til seg den ene foten min og trakk den ned i gjørma til halvveis opp på låret. Myra holdt et godt grep om foten, og når jeg trakk opp beinet var det så vidt støvelen fulgte med!

Børgefjell er stort, Norge er langt og sommeren er kort. Og siden jeg har tenkt å nå frem til Lindesnes på denne siden av vinteren, er det fortsatt store deler av dette fantastiske fjellområdet jeg ikke fikk med meg denne gangen. Så en dag håper jeg på å dra tilbake hit med telt og fiskestang for å rusle rundt og la dagene suse.